LENGSEL En aften i skogen jeg gikk, der kunne jeg ånde så fritt. En blå liten knopp jeg fikk se, den skøt opp mellom is og av sne. Den stod der med fjorårets blad, jeg kjente at hjerte ble glad. Mellom trærne jeg hørte så stille, alle fugler begynte å spille. Jeg takker at Skaperen ga, et mangfold av blomster og blad. Et skogstjern jeg så i det fjerne, og vannliljen så jeg så gjerne. Når så ut på sommren det led, no`n markjordbær sto i sin fred. Jeg smakte på bæra så røde, de var jo så søte og bløte. Så kom høsten med gulrøde blad, det gjorde meg atter så glad. Nå la skogen seg atter til hvile, jeg gråt da, selv om hjerte det smilte. Det kom regn , det kom torden og lyn, der fans ingen lys ifra by`n. Bare stillhet og ro jeg fikk høre, jeg fikk selv da med skaperen å gjøre. Så ble skogen så øde og hvitt, jeg vasset i sneen så titt. Alle trær var som eventyrland, det var i skogen jeg gledene fann. Takk Gud for at slik jeg det så, til skogen der måtte jeg gå. Jeg lengter bestandig dit hen, til min skog der ved barndommens hjem. Inger Ossavy© MARDRØM Jeg hadde en underlig drøm en natt - Drømte at alt ifra meg var tatt. Jeg klynget meg til isfjell i frådende hav - Hvor mye jeg strevet, jeg bare skled av. Så så jeg et tau i det fjerne - Jeg tenkte Det prøver jeg gjerne? Jeg prøvde å klatre, å tenkte nå opp - Men tauet ga etter, og så sa det stopp. Jeg våknet da brått av mardrømmen min - Og skjønte at denne vei var ei fin. Jeg søkte bli reddet men intet meg hjalp? Da skjønte jeg - jeg var ifra Veien falt! Nå Veien i livet - det skjønner jeg nå - Det tryggeste er til jesus å gå! Jeg satte min fot på det tryggeste fjell - Og klippen er Jesus - Gud faderen – selv. Inger ossavy©